Bluesnews.no " Arne Skage har absorbert så mye av musikkulturen i New Orleans og spilt så mye der at han har blitt en del av den. "

ARNE SKAGE

Rootwork featuring Big Chief Juan Pardo *

Slide Productions

Arne Skage har absorbert så mye av musikkulturen i New Orleans og spilt så

mye der at han har blitt en del av den.

På coveret til Rootwork opplyser han at et av numrene, Clifton Cheniers «I Yi Yi», var på

en lokalt utgitt LP han fikk av Sonny Landreth i 1991.

Slidemester Landreth var i sin ungdom gitaristen til Chenier.

Jeg ville ikke nevnt : dette om det ikke var fordi : jeg var sikker på at Landreth spiller pa plata.

Men det er Skage. Sa djevelsk bra er han på slidegitar.

Albumet er spilt inn dels i New Orleans, dels i Norge.

Det norske bandet kan sine saker med Svein Eivind Stakkeland pa Hammond B3 og koring, pluss

New Orleans-professor Dr Bekken på piano og den korende rytmeseksjonen

med Øyvind Grong, bass og Stein Inge Brækhus, trommer. Sammen med

utøvere av New Orleans- funk og en cajun-fiddler blir

det Hot Louisiana sauce.

Karnevalsangen «Tootie Ma med tekst pa kreolsk patois og arrangert av Skage, åpner ballet med

fullt trøkk fra forsangeren og perkusjonisten Big Chief Juan Pardo fra Mardi

Gras-indianerne The Golden Comanches. Gjallende forsterkninger blir levert av tre blåsere fra Grammy-

vinnende The New Orleans Night Crawlers. Innertier.

Latskriveren, sangeren og instrumentalisten Leslie Smith er datteren til den berømte New Orleans-foto-

grafen Michael P. Smith som dokumenterte New Orleans Jazz & Heritage Festival helt fra starten i

1970. Leslie vokste nær sagt opp med festivalen.

Hun er unik og albumet har tre låter signert henne **. «Thalulah» er en melankolsk vignett av en sangfortelling som kunne vært skrevet av Lowell George. En anelse Little Feat-groove her med John «Papa» Gross (spilt med Anders Osborne etc.) pa Hammond B-3, René Coman pa bass (Iguanas Alex Chilton etc.) og Doug

Beloté, trommer (Robben Ford, Tedeschi/Trucks etc.)

Den drivende shuffle- bluesen “Keeping the Blues

Alive”, skrevet sammen med Tim Scott McConnell alias Ledfoot har samme komp som «Thalulah> og

høres ut som en klar live-favoritt. Begeistret koring fra Inge Svege (Radiofan-

tomene) og Pål Angelskår *** (Minor Majority). «Nothing’s Made to Last» og «See You Down the Road» er skrevet sammen med Tom Roger Aadland. Førstnevnte med inspirasjon fra NOLA up-towns nattlige lydlandskap og inspirasjon fra Chris Whitleys debutalbum. Sist- nevnte av Neville Brothers’ Brother's Keeper. | denne sammenhengen kommer blåserne fra Flekkefjord- bandet Mr. Jones og teller Arne Skage senior pa trompet.

Pa second line-funk-instrumentalen “Comeback on the way back” er det sene nattetimer pa Maple Leaf

med innlagte klipp av snøvlende dialoger om ekstra-runde til Nolas bruneste dive bar. Festen fortsetter

med Skage/Smith-sangen «Viola Lee» som muligens har skjulte forbindelser til det Grateful Dead-appro-

prierte jugband nummeret «Viola Lee Blues». lallfall er det ytterst dansbar 60-talls New Orleans-groove 4 la

Earl King og Lee Dorsey i glidende overgang til den omtalte Chenier-klassikeren

der Jonno Frishberg fra gruppa Mamou og Michael Doucets Cajun Brew får stemningen i taket på både

fele og trekkspill.

Men når festen er over avsluttes albumet med Leslie Smiths egen livskloke «Word to the Wise» fra hennes album How Life Works ****. Lavmælt og nemsomt framført av Skage på sang og gitar og rytmeseksjonen med

Øyvind Grong og Stein Inge Brækhus. ;

Og utsøkt cover design

ved Rune Mortensen.

Øyvind Pharo

* Juan Pardo er featured på 1 låt

** Leslie Smith har skrevet 2 av sangene med meg

*** Pål Angelskår deltar ikke på platen, Ingen Har spillt mye med han

**** “How Love Works”

Rogaland - New Orleans Tor de Jazz 24.04.24

Jo da, jeg har både hørt om og hørt Arne Skage i flere sammenhenger opp gjennom åra. Dette er likevel første gang han viser seg frem i full bredde og det frister til mer blues, funk og mere til fra Rogaland - og New Orleans.

Gitaristen, vokalisten og låtskriveren Arne Skage (59) har vært sentral i musikklivet i Rogaland og dalstrøka rundt helt siden begynnelsen av 80-tallet. Sammen med Frank og Rita Eriksen i Eriksen, Reidar Larsen og flere andre har Skage stått på en rekke scener over hele landet og han har også samarbeida med artister som Thomas Dybdahl, Jørn Hoel og Roy Rogers. Grunnen til at han vært en ettertrakta sidemann tar det ikke mange takter å avsløre; Skage er nemlig en langt framskreden slidegitarist, gitarist, bassist, vokalist og en hel del annet. I 2021 debuterte han under eget navn med "Procrastination Blues" og nå foreligger oppfølgeren "Rootwork" - stort sett unnfanga i New Orleans.

NOLA

Ballet åpner med tradlåta "Tootie Ma" der både pianør Dr Bekken og en rekke mer eller mindre kjente NO-musikere og norske sjelsfrender forteller oss med all ønskelig tydelighet at her spiller New Orleans-musikken og kulturen ei stor rolle. Big Chief Juan Pardo og blåserekke fra New Orleans Nightcrawlers, sjøl om det er ukjente navn for meg, er kvalitetsgarantister så det holder.

De ni låtene, som i tillegg til de egenskrevne er henta fra den store og særdeles groovete NO-skatten, viser hele tida hvilken genuin musikant Arne Skage er. Dette er ekte og jeg tror på han fra start til mål.

Ikke til New Orleans?

De fleste av oss kommer nok aldri til New Orleans. Det gjorde heldigvis Arne Skage for oss og han formidler den unike NO-sounden og grooven på et ypperlig vis sammen med strålende musikalske venner fra begge sider av dammen.

Tor Hammerø

Sound Guardian ( Croatia) review 5/5 points

( Google translate from Croatian)

Just four days ago, through Slide Production, the album "Rootwork" by a musician who simply goes by the name Skage was officially released.

He's a musician, a guitarist hailing from Norway named Arne Skage. "Rootwork" is his second album, and in his home country, he's known as the guitarist for Reidar Larsen's band "Mr. Blues." He's also recognized for his contributions to recordings by other musicians like Eriksen, Thomas Dybdahl, and Svein Tang Wa. I know, to many in this part of Europe, these names might not mean much, but what's important now is that the opportunity has arisen to introduce you to his new studio solo album.

On this album, you'll find musical content that surely won't disappoint. It's an excellent roots Americana album where various musical influences and styles collide, expertly fused together to produce excellent results.

This feels like a truly significant step forward towards what everyone loves to call roots rock 'n' blues. His musical narrative is undeniably original, highly listenable, charming, and danceable! It exudes the sounds of swamps, the sounds from which the mud of the delta drips. In just 36 minutes, we're served a substantial portion of first-class blues.

There's really no doubt about it, Skage and his accompanying musicians have recorded a brilliant album that has everything – rhythm, melody, and atmosphere. Indian Mardi Gras, Cajun music, street beats, second line, R&B, and Uptown funk collide and interchange within the musical content of the album. However, the definite essence of this entire musical story lies in the diverse New Orleans musical style. It's so audible and evident that even beginners won't find it difficult to discern, and those who are a bit deeper into all of this simply know there are many pitfalls. But Skage and his team expertly navigate through it all and deliver to us truly interesting and first-class musical content. It's up to you to decide and simply embark on yet another great musical adventure.

Recommendation

This second album has truly unleashed all that Arne Skage holds within himself, and thus, at first glance, I got the impression as if I already know this musician and his work well, it's actually a story that will hopefully gain its full momentum. And yes, that's exactly what happened here on Arne Skage's album "Rootwork," who simply goes by the name Skage. I absolutely recommend this album to EVERYONE, both to connoisseurs and to those who have just discovered this musical style. This is the REAL album for everyone!

For more information, visit: www.skage.com

https://www.facebook.com/arne.skage

Contact: arne@skage.com

Slide Productions slideproductions1964@gmail.com

Tracklist:

1. Tootie Ma (traditional)

2. Thalulah (Skage/Smith)

3. Keeping the Blues Alive (Skage/Scott McConnell)

4. Nothing’s Made to Last (Skage/Aadland)

5. See You Down the Road (Skage/Aadland)

6. Comeback on the Wayback (Skage)

7. Viola Lee (Skage/Smith)

8. I Yi Yi (Chenier)

9. Word to the Wise (Smith)

(Slide Production)

Yours bluesy, Mladen Loncar-Mike

www.soundguardian.com

I musikken snakkes det ofte om «det ekte»..... ( Anmeldelse Avisen Agder)

Anmeldelse

I musikken snakkes det ofte om «det ekte». Det kan fort gli over i pretensiøst nerderi som kun interesserer de som selv trakterer minst 17 instrumenter, men likevel drister jeg meg til å kalle albumet Rootwork «ekte».

Arne er en godt voksen mann (nei, jeg sa ikke gammel!), og han har figurert på utallige innspillinger, likevel er dette bare andre gangen han setter sitt eget navn og bilde på et albumcover. Det tok tid før han ble soloartist, og med debuten Procrastination Blues var det verdt ventetiden. Oppfølgeren er like bra.

I intervjuet med Agder tonet Skage ned litt viktigheten av gitaren, fordi han heller ville løfte frem helheten. Det forstår jeg godt, her er det en strålende produksjon, behagelig lyd som føles «ekte», men passer et moderne hifianlegg, overraskende kul og upolert vokal, tekstene er bra og jeg liker at dette er blues med refrenger. Det er ikke flaut å fenge. Men gitaren! Det låter kanonbra, og Skages fordel er at han spiller gitar like bra vannrett som loddrett – derav produksjonsnavnet hans «Slide». Som soloartist er han ikke først og fremst gitarist, men det at han i alle år først og fremst har vært gitarist – gir ham noen ekstra strenger å spille på.

Albumet starter knallsterkt med en fin versjon av tradlåten Tootie Ma. Så beveger vi oss fort inn i Skage-verdenen, Thalula er skrevet av, fremført og produsert av Skage selv. Han står også bak miksingen på hele albumet. Her ligger det enormt mye arbeid alene foran PC-en (sikkert en MAC ...).

Deretter er det en salig blanding av upbeat og catchy og mer nedpå. Det er verdt å sjekke disse låtene ut. Klart vil de appellere mer til dem som er bevandret i sjangeren, enn om du stort sett lander på Staysman og Scooter (ikke til forkleinelse), men jeg tror musikken kan passe der den er litt uventet. På en fest, i bilen eller når du powerwalker deg gjennom livets opp- og nedturer med et støykansellerende headset.

Jeg trenger ikke vurdere albumet ut fra en lokal kontekst. Det er for bra til å få nabopoeng. Musiker står stødig, med internasjonalt nivå og til TERNINGKAST 5.

Arne Skage er klar med sitt andre soloalbum

Etter en lang karriere i musikken, slapp Arne Skage debutalbumet Procrastination Blues i 2021. Nå er han klar for oppfølgeren «Rootworks».

På vinter- og vårparten i 2023 ble brorparten av albumet spilt inn. Noe i hjemmestudioet i Løvikgata i Flekkefjord. Noe i Stavanger, og som sist, en betydelig del i New Orleans. Albumet har releasedato 19. april 2024, og vil foruten digital distribusjon trykkes på 180 gram marmorert vinyl hos T-time vinyl plant, og CD.

Arne forteller litt om albumet:

– Det er i utgangspunktet to hovedkomp, ett med livebandet mitt i Norge og en session i New Orleans, hvor jeg brukte omtrent de samme musikerne som forrige gang, bortsett fra at trommisen var opptatt, så jeg fikk med Doug Belote denne gangen, forteller Skage til Agder.

Ellers vil mange kjenne igjen bidragsyterne på albumet. Blant andre finner man Christian Sunde, Inge Svege og Stene Osmundsen fra tiden i Flekkefjord-bandet Mr. Jones. Med seg har han også sin datter Thale Log Skage på kor, pappa Arne Skage Sr. og kvindølen Sven Eivind Stakkeland. Samt en rekke andre dyktige og anerkjente musikere.

Disse er med

1. Arne Skage - Slide, gitar, vokal & tamburin

2. Big Chief Juan Pardo - Vokal & perkusjon

3. Sven Eivind Stakkeland - Hammond B3 & bakgrunnsvokal (Kr.sand Soul Stew)

4. Dr. Bekken - Piano

5. Øyvind Grong - Bass & bakgrunnsvokal (Solo, Athana, Stavanger Symfoniorkester)

6. Stein Inge Brækhus - Trommer & bakgrunnsvokal (The Last Hurrah, Stain Monsters)

7. Doyle “Trumpet Red” Cooper - Trompet

8. Craig Klein - Trombone

9. Jason Mingledorff - Saksofon

10. John “Papa” Gros - Hammond B3

11. Renè Coman - Bass

12. Doug Belote - Trommer

13. Thale Log Skage - Bakgrunnsvokal

14. Inge Svege - Bakgrunnsvokal & tamburin

15. Terence Higgins - Håndpercusjon

16. Stene Osmundsen - Trommesett

17. Erica Falls - Bakgrunnsvokal

18. Arne Skage Sr. - Trompeter

19. Christian Sunde - Saksofon

20. Jonno Frishberg - Fele & trekkspill

21. Terence Higgins - trommer

Skage skriver hovedvekten av musikken selv, men i samarbeid med Tom Roger Aadland, Tim Scott McConnell og Leslie Smith. Han har gjerne en idé, som han ber tekstforfatterne bygge på.

Et par av låtene er igjen fra første album, men da var det elementer han ikke var helt tilfreds med. Disse er nå finpolert, og med på albumet.

– Jeg fikk Tom Roger Aadland til å fullføre teksten på den ene låten. Det ble veldig bra. I tillegg er det supplert med litt krydder, og små bits and pieces.

Agder spør Skage hvilken låt han vil trekke frem, dersom noen nye skal prøve seg på Skages musikk.

– Thalulah, skrevet av meg og Leslie Smith. Den første singelen, og den er et format som alle kan spise.

Låten er spilt inn i New Orleans med venner og musikere fra den amerikanske musikkbyen.

Rootworks av Arne Skage Foto: Ben Pierce (foto), Rune Mortensen (layout)

Blues med refrenger

Blues har for mange en mal. En struktur, og det er gjerne såkalt tolvtakter blues som er det man forventer først å høre når man omtaler seg nettopp som en bluesartist, men for Skage er ikke malen særlig interessant.

– Jeg lager låter jeg selv liker. Låter jeg selv vil høre på radioen. Det er blues med refrenger. Jeg liker gjennomførte låter. Skal jeg ha noe ankepunkt mot bluesmiljøet, så er det at man lener seg vel mye på tradisjoner og låter alle spiller.

Førstealbumet til Skage ble tatt godt imot. Nå håper han på samme opplevelse denne gangen også:

– Jeg skal gjøre noen konserter til helgen i Stavanger og Oslo, så skal jeg gjøre festivaler i sommer, så får vi se om det blir noe bevegelse som følge av albumet. Selv om det ikke er typisk blues som enkelte vil kalle det, så er det bluesrelatert musikk, så jeg tror det kan bli litt konserter og opptredener fremover i miljøet, sier bluestungvekteren fra Flekkefjord.

nge som vil frem

For Arne er musikken en så stor del av livet at soloprosjektet naturlig presset seg frem for noen år siden, selv om han i alle år hadde jobbet for å gjøre andre gode. Samtidig erkjenner han at det er svært mange som vil frem med sin egen musikk, og at verdensherredømme, førsteplass på Billboard og andre musikk-klisjeer ikke er noe å strebe etter, men heller lage musikk han kan stå inne for – og det finnes et publikum som virkelig liker det han gjør. Stort eller lite.

– Jeg holder jo på i en relativt liten sjanger i forhold til det som er populært. Jeg er ingen blåøyd naivist, jeg tenker å lage best mulige låter og produksjon, så er det noen det treffer skikkelig.

Spilte inn togspor gjennom natten

På låten Nothing's Made to Last hører man togfløyter og lyden fra jernbanen fra et krysningspunkt på jernbanenettverket i New Orleans/USA. – Jeg tok med en stereomikrofon på iPaden og gjorde opptak gjennom hele natten. Det ble flott og stemningsgivende.

Gitarist, men ikke først og fremst

De fleste kjenner Arne Skage best som gitarist. Han har vært med på 70 ordinære albuminnspillinger, og så atskillig flere om man tar med alt av innspillinger. Men som soloartist er han ikke først og fremst gitarist.

– Gitaren er viktig å ha med, for all del, men jeg har ikke hovedfokus på den når jeg lager låtene. Jeg er først og fremst låtskriver og produsent – jeg ser på hva som tjener låten, kontra å lage en gitarplate. Det viktigste er at totaliteten er bra.

Albumet er produsert og mikset av Arne selv. Master er det Jonas Ekstrôm.

I tillegg er det lokale kunstnere involvert i selve albumcoveret. Rune Mortensen har laget cover-layout og Simen Løvgren har tatt portrettbildet av Arne.

– Takk til alle som har bidratt. Det er mange navn involvert når et album lages, sier artisten som nå er klar for sitt andre soloalbum.

Blant våre beste bluesmusikere

foto

Blant våre beste bluesmusikere

PLATE: Det er 7579 kilometer fra Flekkefjord til New Orleans, men avstanden virker kort.

• Geir Flatøe

Nashville er den ubestridte country-hovedstaden, men når det gjelder blues, vil flere ha et ord med i laget. Mange vil si Memphis og andre holder på Chicago, men for Arne Skage er det New Orleans som gjelder.

Han ble en aktiv del av Stavangers musikkliv i 1987 og har vært en viktig brikke i bandene til Frank og Rita Eriksen, Svein Tang Wa og ikke minst Reidar Larsen. I 1997 skrev han musikken til Jon Fosse-stykket «Natta syng sine songar», vist på Rogaland teater.

Etter hvert flyttet han tilbake til Flekkefjord, og for tre år siden kom solodebuten «Procrastination blues». Det var et vellykket grep, som han nå gjentar.

Ikke overraskende starter han med en tradlåt fra New Orleans kalt «Tootie Mae», med sitt faste band og Grammy-vinnende blåsere fra New Orleans. Fra samme by kommer også Big Chief Juan Pardo (The Golden Comanche Mardi Gras Indians) på vokal og perkusjon. Det lyder like friskt som man kan gjette seg til.

Det som videre løfter albumet, er at Skage også skriver flotte ting selv. På sterke «Thalulah» har han samarbeidet med New Orleans-artisten Leslie Blackshear Smith, mens musikerne John Gros, René Coman og Doug Belote kan vise til en imponerende cv.

Skage fyller 60 i høst, og alderen har gitt ham en slitt røffhet i stemmen som passer bluesen som hånd i hanske. Det han måtte mangle av skolert sangferdighet, tar han igjen på sjarmen. At han er en førsteklasses gitarist vet vi, men sanger som «Thalulah» viser hva han nå er god for som vokalist. Datteren Thale Log Skage korer sammen med Inge Svege.

«Keeping the blues alive» er skrevet sammen med Tim «Ledfoot» Scott McConnell, en herre med en innholds karriere som sist fikk vist seg fram i tv-serien «Exit». Et flott kutt.

Tom Roger Aadland har vært med på å skrive Chris Whitley-inspirerte «Nothing’s made to last», en dempet låt basert på gitar og trommer. Stene Osmundsen (The September When) tar seg av disse, mens Terence Higgins (Dirty Dozen Brass Band) bidrar med perkusjon. Skage og Osmundsen spilte i sin tid sammen i Flekkefjord-bandet Mr. Jones.

Mye av moroa er at sangene ofte er spilt inn i to byer, som «See you down the road» der opptakene fra New Orleans inkluderer lovpriste Erica Falls i koret. Hjemme i Flekkefjord har så Skage fått med seg gamle Mr. Jones-folk og faren Arne Skage senior på trompet. En herlig miks, og det er sterkt å ha tre generasjoner inkludert på platen.

Instrumentale «Comeback on the wayback» gir meg mindre, helst fordi jeg har lyst til å høre mer av Skages vokal. Dialogen i starten er likevel artig, tatt opp utenfor klubben Maple Leaf i New Orleans.

Earle King-inspirerte «Viola Lee» er skrevet sammen med Smith og innspilt i New Orleans-studioet. En fin låt det er lett å gynge med til, hjulpet av hammondorgelet til Gros.

«I yi yi» stammer fra zydeco-artisten Clifton Chenier, og Jonno Frishberg fra Lafayette sørger for en autentisk atmosfære med trekkspill og fele. Festen er i gang.

Til slutt får Smiths åtte år gamle «Word to the wise» et godt løft. Solodebuten til Arne Skage var solid, og oppfølgeren er ikke noe svakere. Heller sterkere, med tanke på vokalen.

Beste spor: «Thalulah», «Keeping the blues alive», «See you down the road».

Publisert: Stavanger Aftenblad 18. april 2024 20:30

Fortsetter solokarrieren med nytt album. Nå har han blåst liv i en gammel låt ( Avisen Agder 24.11.23

Artikkelen på Web (Avisen Agder)

Arne Skage har i en årrekke spilt med anerkjente artister, men for noen år siden valgte han å satse som soloartist. Nå er han i gang med den vanskelige andreplaten.

r

Men skal man dømme ut fra «Tootie ma» som er den første singelen fra det kommende albumet, som ble sluppet fredag, kan man tenke seg at den ofte krevende andreplaten, ikke blir så vanskelige likevel.

Tootie ma er snart 100 år gammel låt, men Skage blåser friskt liv i den, og vil nok engasjere de fleste som likte Skages debut for et par år siden. Den tradisjonelle låten har Skages preg over seg, og føles som en av hans egne.

Slik beskriver han utgivelsen selv:

– Tootie Ma er en tradisjonell låt som er spilt inn flere med New Orlean-artister fra Baby Dodds trio på 1930-tallet til nyere versjoner med blant andre Tom Waits. Mitt arrangement er mer i en uptempo mardi gras-stil, sier Skage og fortsetter:

– Med meg har jeg Big chief Juan Pardo fra The Golden Comanche Mardi Gras inidian tribe. Ellers har jeg blåsere fra The New Orleans Nightcrawlers samt det norske live-bandet mitt med bla andre kvindølen Sven Eivind Stakkeland på Hammond-orgel.

– Dette er en naturlig fortsettelse fra sist fullengder og ligger i samme landskapet lyd og uttrykksmessig.

Disse spiller sammen med skage på singelen

Sven Eivind Stakkeland Hammond B3 (Kristiansand soulstew)

Dr. Bekken Piano (DR. Bekken)

Øyvind Grong Bass (Athana Morten Abel SSO)

Stein Inge Brækhus Trommer (The last Hurrah)

Craig Klein Trombone (Bonarama, NO. Nightcrawlers)

Jason Mingledorf Sax (Papa Grows Funk, NO. Nightcrawlers)

Doyle «Trumpet Red» Cooper Trompet (The Doyle Cooper Jazz Band

Trives solo

– Det er gått et par år siden du slapp din første soloplate. Kan du si noe om hvordan du har trivdes som soloartist med ditt eget backingband disse årene?

– Jeg trives for så vidt godt med det, det er tilfredsstillende å være fri til å gjøre det enn vil, men også ensomt da alt arbeidet starter og slutter med en selv.

Skage har fått vist seg frem musikken sin for et stort publikum:

Jeg har gjort 25 konserter siden jeg gikk solo; fra Frankrike til New Orleans og store deler av landet, noe jeg må si meg fornøyd med i et marked hvor det er trangt om plassen, forklarer bluesmusikeren.

Skal ferdigstille album og spille live

– Nå jobber jeg med ferdigstilling av albumet som vil ha tittel «Rootwork» som kommer på vinyl, med fint cover av Rune Mortensen (fra Flekkefjord).

– Ellers er det booket noen live-jobber utover våren blant annet i Lillehammer i begynnelsen av april. Releaseparty på Oslo Bluesklubb 20. april, og så skal jeg spille på en av de største bluesfestivalene i landet; Nidaros Blues i juni.

Klar med egne låter og improvisering: – Hvis vi hadde spilt ti konserter på rad, hadde ingen av dem blitt like

Til helgen er det duket for blueskonsert i Spira, med både lokale og tilreisende musikktalent. Arne Skage Jr. og Joe Rusi tar med seg et bunnsolid band, hvor vi blant annet finne den eminente keyboardisten Tor Einar Bekken.

– I sommer spilte vi sammen på en bluesfestival. Det var en kjempesuksess, og masse folk som kom, forteller Skage Jr. som da tenkte at det ville vært gøy å få til en lignende opptreden i Flekkefjord.

Han invitert derfor det som i utgangspunktet er hans band til Spira. I forkant av konserten har han valgt å trekke frem keyboardist og pianist Tor Einar Bekken, som er godt kjent i norsk blues.

– Han er en profilert artist i sitt eget virke. Bekken har gitt ut en haug med plater, og har vunnet mange priser. Kanskje den beste New Orleans-pianisten i landet, om jeg skulle sagt det selv, fortsetter Skage Jr.

Stilmessig passer pianisten også veldig godt til blues-typen «Gumbo» som både Skage Jr. og Rusi er godt kjent med fra før.

Egne låter

Noe som skiller denne gjengen fra mange andre i blues-sjangeren er at de opptrer med eget materiale. Publikum vil nok også få en følelse om at det som skjer under konsert er spesielt for den opptredenen.

– Vi har egne låter. Det finnes mange bluesband, men flere av dem spiller standard blueslåter. Det er ikke noen av oss, forklarer Skage Jr.

– Ja, vi brenner for samme type musikk, men vi er veldig forskjellige. Vi bringer hvert vårt til scenen, og det synes jeg er kjempekoselig, legger Rusi til.

Improvisasjon og spontanitet

Når musikerne entrer scenen sammen kan publikum forvente en helhetlig opptreden, som også innebærer en grad av improvisasjon.

– Litt av greien er at vi er innøvd, samtidig som vi ikke fastlåst til det vi spiller, forklarer Bekken.

Det er også en stor grad av spontanitet som ligger til grunn i opptredenen deres. Den kommer av mange års erfaring kombinert med litt felles øving i forkant av konserten.

– Hvis vi hadde spilt ti konserter på rad, så hadde ingen av konsertene blitt helt like. Jeg kunne aldri ha jobbet i en sektor hvor arrangement er helt fastlåst, hvor man er nødt til å spille det samme gang på gang, legger han til.

Bunnsolid band

For å unngå at opptredenen skal bli for fastlåst, har de med seg to flinke musikere fra Stavanger opp på scenen. Stein Inge Brækhus skal spille trommer og Øyvind Grong vil være på bass, tuba og sang.

– De er et sterkt fundament som gjør at vi andre bare kan ligge å flyte fordi det er så bunnsolid, sier Bekken.

Nå gleder musikergjengen seg til en skummel konsertkveld på fredag den 13. oktober. De har selv troen på at det blir en litt annerledes kveld med mye energi og god musikalsk kvalitet.

Alltid gøy på Spira

Bekken har aldri spilt på Spira før, men trives godt på nye plasser og ser veldig frem til å opptre der til helgen. De to andre er litt mer vant med å opptre der, men det er fremdeles noe de gleder seg mye ekstra til.

– Det er veldig spesielt. Jeg husker hvordan det var i det gamle kinobygget. Det er klart det er en veldig fin opplevelse å spille på Spira, forklarer Rusi.

– Helt uten at jeg har noen aksjer noe sted, så er jeg helt enig, legger en lattermild Skage Jr til.

Jobber mye med egen musikk

Utenom å forberede seg til konsert er musikerne også travle med å spille inn nye plater. Både Skage Jr. og Rusi er, til tross for å være på ulike steder i innspillingen, godt i gang med sine nye verk. Bekken slipper nye plater stadig vekk.

– Jeg er ikke helt sikker på hvor mange låter jeg har sluppet i år egentlig. Grunnen til at jeg legger ut så ofte er fordi jobben min på NTNU gir meg mulighet til å gjøre så mye opptak jeg bare vil, forklarer Bekken.

Pianisten jobber som professor på NTNU i Trondheim. Han trenger ikke å betale for studio, og benytter seg derfor ofte av muligheten til å spille inn nye verk.

GLEDER SEG: Skage Jr og Rusi synes alltid det er gøy å opptre i Spira. Bekken, som kommer for første gang, gleder seg også. Foto: Andreas Vikøren

Musikk for de eldre?

Blues er gjerne ikke den mest populære musikksjangeren blant dagens ungdom. Musikerne merker hvilken aldersgruppe som er best representert i publikum, men mener fremdeles at det er yngre som også er interesserte.

– Av og til føles det litt som om vi er på pensjonisttreff. Det er mye gråhårede hestehaler, men vi ser jo at yngre mennesker også liker denne sjangeren, sier Skage Jr.

– Det er litt forskjellig da. Noen ganger det dukker opp yngre folk også. Særlig utenfor festivalsegmenter treffer vi på yngre publikummere, så de finnes absolutt, legger Bekken til.

Rusi mener blues er en musikksjanger som er litt vanskeligere å forstå seg på. Det er derfor gjerne slik at man bør ha hørt ekstra mye musikk før man blir hekta på denne sjangeren.

– Men som nevnt innledningsvis hadde vi en fantastisk opplevelse tidligere i sommer. Vi spilte på en dag det var landskamp og strålende sol, alt talte imot at folk skulle komme, forteller Rusi.

På bluesfestivalen ble de møtt av et folkehav, da billettene var utsolgt og flere yngre mennesker sto klare ved scenen.